Sykkelekspressvei ved Oddernes kirke

Foto: Anders Martinsen fotografer AS

Sykkelekspressvei ved Oddernes kirke

Utvelgelse av gang- og sykkelprosjekter

I forslaget til bymiljøavtale ligger det i dag inne rundt 30 sykkelprosjekter, 40 gangeprosjekter og nesten 80 snarveiprosjekter. I tillegg kommer en rekke mindre tiltak og sekkeposter for tilrettelegging i kommunesentraene. Hvordan har disse prosjektene blitt valgt ut?

Målet med bymiljøavtalen, er at det økte transportbehovet vi får i regionen, blant annet som følge av befolkningsvekst, ikke skal føre til mer personbilkjøring. For å få til dette, må reiser som i utgangspunktet ville blitt gjort med bil i stedet gjøres med sykkel, til fots eller med buss. En viktig presisering er at det altså bare er gang-/sykkel og kollektivreiser som erstatter bilreise som er relevante i denne sammenhengen. Hvis noen velger å sykle framfor å gå eller ta buss, gir det her ingen direkte effekt, fordi det ikke erstatter en bilreise. Flere treningsturer på sykkel har heller ingen effekt – igjen fordi det ikke er en bilreise som blir valgt bort.

Å skaffe en oversikt over mulige tiltak og prosjekter er en naturlig start på arbeidet med å prioritere gang- og sykkeltiltak til bymiljøavtalen. Kommunene og Vegvesenet har god oversikt over steder der det er behov for nye, eller oppgraderte gang-/sykkelveier, fortau, snarveier, benker osv., etter å ha jobbet med dette i en årrekke. Vi spurte elevrådene ved flere barne- og ungdomsskoler om hvilke snarveier de benytter seg av, vi intervjuet eldre for å høre hva de hadde behov for, vi så på ulykkesstatistikker og har fått innspill fra foreninger og enkeltpersoner.

Dette er den enkle delen av jobben. Det er lett å finne steder der det er et behov – kunsten er å finne en metode å veie disse opp mot hverandre. 

Vi har kartprogrammer med oversikt med alle farbare veier, sykkelveier og stier, med informasjon om stigning, fartsgrense osv. Hvis du på Google maps, Gule sider eller andre karttjenester legger inn hvor du bor og hvor du jobber, kan programmet beregne hva som for deg er den raskeste ruta til jobb med ulike transportmidler, og tegne en strek i kartet som viser dette. Ettersom vi vet hvor hver enkelt innbygger både bor og jobber eller går på skole, har vi kunnet gjøre dette for alle innbyggernes jobb og skolereiser, og tegnet dette inn på samme kart. Det samme har vi gjort for bysentra og viktige handelsområder, samt buss-stopp og andre viktige målpunkter. Etter å ha silt ut de som har urealistisk lang vei til disse målpunktene, sitter vi igjen med en oversikt over hvor mange som potensielt vil ha nytte av hvert enkelt av tiltakene. Dette er et nyttig verktøy når effekten av ulike tiltakene skal veies opp mot hverandre.

Vi har og vurdert nødvendigheten av hvert tiltak, altså i hvor stor grad er dagens situasjon er en begrensende faktor for gående eller syklende. Vi har og sett på hvor stor forbedring hvert av tiltakene vil medføre.

Ut i fra disse faktorene, har vi kunnet lage en liste med anbefalt prioriteringsrekkefølge på prosjektene – ut i fra en vurdering om effekt. Med utgangspunkt i denne lista og kostnadene for de ulike tiltakene, har vi laget et forslag til hvilke prosjekter vi mener regionen bør inkludere i en bymiljøavtale, og når en eventuell utbygging bør skje.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid før den endelige lista er klar – ikke minst politisk. Så langt har vurderingene vært rent faglige, innenfor definerte rammer. Faktorer som «riktig» fordelig av prosjekter mellom de deltagende kommunene, øvrige argumenter for eller mot et tiltak (som at en sykkelvei kan utløse nye utbyggingsområder eller kreve ekspropriasjon) Slike vurderinger må gjøres av styringsgruppa for bymiljøavtalen sammen med kommunene.